Polycystisk Ovariesyndrom (PCOS) er den vanligste endokrine relaterte dysfunksjonen hos kvinner i reproduktiv alder (1). Det er også den vanligste årsaken til infertilitet på grunn av fravær av eggløsning. Mange kvinner blir ikke diagnostisert MED PCOS før de opplever problemer med infertilitet (2). PCOS anses å være en genetisk sykdom som rammer rundt 7% av kvinnene i denne aldersgruppen over hele verden (3).

Kvinner med dette syndromet har sannsynligvis en eller flere av følgende tre forhold: mangel på eggløsning som fører til uregelmessig eller ingen menstruasjonsperioder, høye androgennivåer som fører til utvikling av mannlige egenskaper (f.eks. hirsutisme eller overflødig uønsket hårvekst), væskefylte sekker (cyster) på en eller begge eggstokkene (polycystisk betyr bokstavelig talt mange cyster) (2, 4). Andre problemer knyttet TIL PCOS inkluderer fedme og vektøkning, akne, søvnapne, diabetes og insulinresistens, hjertesykdom og hypertensjon, metabolsk syndrom inkludert hyperlipidemi og humørrelaterte lidelser (1-4). en nylig systematisk gjennomgang og meta-analyse i Journal Of Neuropsykiatrisk Sykdom og Behandling undersøker videre sammenhengen mellom angst, depresjon og PCOS (3). Forfatterne inkluderte originale rapporter hvor forekomsten av psykiatriske lidelser ble sammenlignet mellom kvinner med en etablert DIAGNOSE AV PCOS og de uten PCOS. Seks studier kvalifiserte seg for denne analysen; alle rapporterte om forekomst av depresjon og fem rapporterte om forekomst av angst. papiret konkluderte med at depresjon og angst er mer utbredt hos PASIENTER med PCOS. Kvinner med PCOS hadde nesten tre ganger så stor sannsynlighet for å rapportere angstsymptomer sammenlignet med kvinner uten PCOS (odds ratio (OR) =2,76; 95% Konfidensintervall (KI) 1,26-6,02; p=0,011). Tilsvarende var PASIENTER med PCOS mer sannsynlig å ha depressive symptomer sammenlignet med kvinner UTEN PCOS (OR=3,51; 95% KI 1,97-6,24; p <.001). Av notatet ble studiene utført i kliniske omgivelser i fire land, inkludert Usa, Tyrkia, Australia og Brasil (3). Det Er Sikkert behov for mer robust og avgjørende forskning for å bedre utforske sammenhengen MELLOM PCOS og psykiske helseproblemer. Forfatterne av dette papiret foreslår at noen mekanismer som ligger til grunn for en slik korrelasjon, kan inkludere sosiale, psykologiske og nevrobiologiske faktorer. Som et eksempel siterer forfatterne tidligere forskning som viser at endringer i kroppsbilde kan forårsake psykososiale stressorer hos kvinner MED PCOS (3, 5). den mulige nevrofysiologiske etiologien som er omtalt i dette papiret, inkluderer hpa (hypothalamus – hypofyse-adrenal) dysregulering som fører til et overskudd av androgenproduksjon og mangel på kortisolnivåregulering. Støtte denne hypotesen er en neuroimaging studie som viste større aktivitet i prefrontal cortex og ventral anterior cingulate cortex, områder av hjernen som er viktige for emosjonell behandling og er modulert av nivåer av kortisol, hos pasienter med PCOS sammenlignet med friske individer (6). Det som ikke er nevnt i dette papiret er den sannsynlige sammenhengen MELLOM PCOS og dysregulering AV hpg (hypothalamus-hypofyse-gonadal) akse. Hpg-aksen er involvert i å kontrollere nivåene av neurosteroider østrogen og progesteron. Forbindelsen mellom østrogen og serotonin, samt progesteron og dets metabolitt allopregnanolon, er gjenstand for mange nåværende studier hos kvinner av reproduktiv alder med humørsykdommer.kort sagt, PASIENTER med PCOS synes å ha en høyere forekomst av depressive og angstrelaterte symptomer. Klinisk er dette viktig da PASIENTER med PCOS bør screenes for symptomer på komorbid angst og depresjon, og omvendt. En pasient med tidligere fedme og angst bør for eksempel bli spurt om symptomer som tyder PÅ PCOS(f. eks. hirsutisme, akne, uregelmessig menstruasjon, ovariecyster). Ofte behandling av dette syndromet trenger et tverrfaglig samarbeid mellom ulike tilbydere, for eksempel primærhelsetjenesten, reproduktive helsepersonell, endokrinologer, og psykisk helsepersonell.

Edwin Raffi, MD

1. Palomba, S., Santagni, S., Falbo, A., & La Sala, G. B. (2015). Complications and challenges associated with polycystic ovary syndrome: current perspectives. International journal of women’s health, 7, 745.
2. https://www.nichd.nih.gov/health/topics/PCOS/conditioninfo/Pages/default.aspx
3. Blay, S.L., Aguiar, J.V.A. and Passos, I.C., 2016. Polycystic ovary syndrome and mental disorders: a systematic review and exploratory meta-analysis. Neuropsychiatric Disease and Treatment, 12, p.2895.
4. ESHRE, T. R. Og Gruppe, A. S. P. C. W., 2004. Revidert 2003 konsensus om diagnostiske kriterier og langsiktige helserisiko knyttet til polycystisk ovariesyndrom. Fruktbarhet og sterilitet, 81 (1), s. 19-25.
5. Himelein, M. J. Og Thatcher, Ss, 2006. Depresjon og kroppsbilde blant kvinner med polycystisk ovariesyndrom. Journal of health psychology, 11 (4), s.613-625.
6. Marsh, C. A., Berent-Spillson, A., Kjærlighet, T., Persad, C. C., Pop-Busui, R., Zubieta, J. K. Og Smith, Y. R., 2013. Funksjonell neuroimaging av emosjonell behandling hos kvinner med polycystisk ovariesyndrom: en case-control pilotstudie. Fruktbarhet og sterilitet, 100 (1), s. 200-207.