Articles

MDR-TB og XDR-TB: legemiddelresistens og behandlingsresultater

Til Redaktørene:

vi leser med interesse studien Av Hwang et al. 1, som fortsetter diskusjonen om faktorer knyttet til dårlige utfall i behandlingen av multiresistent tuberkulose (MDR-TB) og omfattende stoffresistent tuberkulose (XDR-TB).

emnet er ganske aktuelt, DA TB-programmer og klinikere søker etter løsninger for å behandle MDR/XDR-TB mest effektivt. Nylig publiserte studier og en systematisk oversikt har vist AT XDR-TB er assosiert med høyere sannsynlighet for svikt og død, og lavere sannsynlighet for behandlingssuksess enn MDR-TB 2-7. Xdr-TB-definerende legemidler har blitt studert for å evaluere deres rolle i å bestemme vellykkede resultater I MDR / XDR-TB-tilfeller (XDR-TB er definert som resistens mot minst isoniazid og rifampicin (MDR-TB) pluss til noen fluorokinolon og minst ett av tre injiserbare ANTI-TB-legemidler (amikacin, capreomycin eller kanamycin) 2, 3).

Hwang et al. 1 reanalyserte data fra tidligere publiserte studier, inkludert 197 MDR / XDR-TB-tilfeller hos HIV-negative personer (42 av dem rammet AV XDR-TB) som ble registrert på et universitetssykehus I Seoul, Sør-Korea. De fant at resistens mot andre førstelinje ANTI-TB-legemidler (andre enn isoniazid og rifampicin) eller injiserbare legemidler ikke var forbundet med høyere odds for dårlige behandlingsresultater hos pasienter med MDR-TB. Streptomycin resistens var imidlertid assosiert med dårlige resultater I xdr-TB tilfeller, med høy OR (12,05, 95% KI 1,48-98,38). Hwang et al. 1 kunne ikke bekrefte våre egne tidligere funn 4, som rapporterte et gunstig utfall for tilfeller MED MDR-TB-stammer som var følsomme for kanamycin eller kapreomycin. Hwang et al. 1. ring for større studier for å evaluere rollen som injectables i MDR / XDR-TB-behandling.nylig har forskjellige klasser AV XDR-TB-definerende legemidler blitt studert systematisk AV TBNET for å evaluere deres rolle i å bestemme vellykkede resultater I MDR / XDR-TB-tilfeller. Etter å ha demonstrert AT XDR-TB-pasienter har høyere risiko for død og svikt enn DE MED MDR-TB 5-7, fant vi bevis på at: 1) resistens mot andre førstelinjemedisiner (annet enn isoniazid og rifampicin) er en prediktor for uønskede utfall 7; og 2) resistens mot fluorokinoloner bidrar til økt risiko for død og svikt i MDR-TB tilfeller 8. Vi fant at resistens mot kapreomycin var den eneste uavhengige variabelen signifikant assosiert med ugunstige utfall I MDR/XDR-TB (OR 3,51, 95% KI 1,67–7,36; p = 0,001), mens resistens mot amikacin (OR 1,76, 95% KI 0,91–3,39; p = 0.09) og kanamycin (OR 1,57, 95% KI 0,96–2,57; p = 0,07) oppnådde grensebetydning 8.

Etter rapporten Av Hwang et al. 1, vi forsøkte å verifisere deres funn ved HJELP AV TBNET-kohorten. Kohorten bestod av 4583 kulturbekreftede tilfeller diagnostisert fortløpende av TB kliniske referansesentre I Estland (Tallin Og Tartu), Tyskland (Borstel, Grosshansdorf og Bad-Lippspringe), Italia (Sondalo, Milano Og Roma) og russland (Archangels Oblast). Blant kohorten hadde 240 MDR-TB og 48 xdr-TB tilfeller et endelig utfall registrert (behandlingssuksess, død, fiasko). Standarddefinisjonene for behandlingsresultat i MDR-TB ble brukt 9. Sensitivitetstesting (DST) for førstelinje (isoniazid, rifampicin, etambutol og streptomycin) og andrelinje ANTI-TB-legemidler ble utført i Henhold Til Verdens Helseorganisasjons (WHO) anbefalinger fra kvalitetssikrede laboratorier og testet PÅ WHOS Overnasjonale Referanselaboratorier i Roma og Milano, Borstel, Stockholm (Sverige) og Oslo (Norge) 4, 8. I alle land ble regimer for BEHANDLING AV MDR/XDR-TB-tilfeller skreddersydd FOR SOMMERTID-resultatene i HENHOLD TIL WHOS anbefalinger. Innenfor kohorten var ANDELEN HIV-SEROPOSITIVE pasienter 4,7% 4.

Data fra ALLE KULTURBEKREFTEDE MDR / XDR-TB-tilfeller med et endelig utfall registrert ble reanalysert 4 for å sammenligne med funnene Fra Hwang et al. 1. Logistisk regresjonsanalyse ble utført for å evaluere ORs assosiert med negative behandlingsresultater (svikt, død), sammenligne pasienter som var utsatt for ekstra førstelinje eller injiserbare legemidler mot de med forskjellige resistensmønstre overfor de ovennevnte legemidlene.

resultatene er rapportert i tabell 1⇓ i henhold til formatet Som Ble brukt I studien Av Hwang et al. 1. I motsetning til deres funn fant vi ingen signifikant risikofaktor for negativt behandlingsresultat ved bruk av univariate analyser, selv etter justering for de viktigste konfunderende variablene. Streptomycin resistens var ikke assosiert med negative behandlingsresultater i VERKEN DEN totale MDR/XDR-TB kohorten (ujusterte Og justerte ORs var 1,07 med 95% KI 0,4–2,9 og 1,13 med henholdsvis 95% KI 0,32–4,1) eller i xdr-TB tilfeller spesifikt (ujusterte og justerte ORs var 1,19 med henholdsvis 95% KI 0,1–20,2 og 0,43 med henholdsvis 95% KI 0,66–15).

Se denne tabellen:Tabell 1—

Effekt Av de ulike kombinasjonene av førstelinje og injiserbar legemiddelresistens på negative behandlingsresultater blant pasienter med multiresistent tuberkulose (MDR-TB) og omfattende legemiddelresistent tuberkulose (XDR-TB)

MDR-TB Og resistens mot fluorokinolon pluss en andrelinje injiserbar medisin var faktisk den eneste kombinasjonen av legemiddelresistens signifikant assosiert med økt risiko for Død eller svikt (ujusterte og justerte ors var 2,6, 95% ki 1,38-4,88 og 2.9, 95% KI 1.51–5.63, henholdsvis; tabell 1⇑).Våre funn tyder på at streptomycin resistens ikke var forbundet med død og svikt i Denne Europeiske kohorten. En rekke faktorer kan ha bidratt til forskjellene rapportert. Metodiske forskjeller (f. eks. antall legemidler testet for resistens, utvalgsstørrelser) og databegrensninger i begge retrospektive studier gjør det vanskelig å skjelne en klar forklaring på de ulike resultatene av analysene. Fra et klinisk perspektiv er mekanismen der streptomycin resistens alene ville gi dårligere behandlingsutfall uklart og garanterer ytterligere utforskning.

selv om resultatene fra de ulike publiserte studiene PÅ MDR / XDR-TB-behandlingsresultatene ikke gir oss en klar klinisk retning å følge, er de underliggende meldingene de samme: MDR / XDR-TB er vanskelig å dekode med den begrensede informasjonen tilgjengelig basert på retrospektive data fra små kohorter 2, 10. Veldesignede, randomiserte, prospektive studier er nødvendige for å gi mer definitive svar på behandlingsspørsmålene som fortsatt venter, det mest brennende er hvilke regimer som kan tilby MDR / XDR-TB-pasienter den beste sjansen for kur 2.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *