Greek Mythology >> Heroes >> Hyacinthus (Hyakinthos)

HYAKINTHOS (Hyacinthus) VAR en kjekk Ung Spartansk prins elsket av gudene Apollon og Zephyros. Vestavinden ble imidlertid sjalu på sin rival i kjærlighet, og en dag, da paret spilte diskos, blåste diskosen ut av kurs og fikk den Til å slå Hyakinthos i hodet og drepte ham. Den sørgende Apollon forvandlet deretter den døende ungdommen til en larkspur-blomst (hyakinthos på gresk) som han skrev med sorgens gråt «AI, AI.»

THESSALIAN HYACINTHUS

Thessalians hadde sin egen versjon Av Hyakinthos som de også kalt Hymenaios » Av Hymnene.»Som Med Hans kvinnelige motpart, Apollons kjærlighet Daphne, var den nordlige Hyakinthos assosiert Med Tempe-Dalen-setet For Apollons kult i regionen. Hans far ble navngitt Som Enten Kong Magnes Av Magnesia Eller Kong Pieros Av Pieria som styrte de to regionene ved siden av dalen. Selv Spartanerne synes å anerkjenne denne tradisjonen når de beskriver Deres Hyakinthos som sønn Av lapith prinsesse Diomede Av Thessalia.

MYTENS KRONOLOGI

i mytens kronologi Var Hyakinthos en veldig tidlig figur. Hans bestefar Lakedaimon (Lacedaemon) var den aller første kongen Av Lakedaimonia-Det Spartanske rike – som sannsynligvis regjerte kort tid etter Den Store Flommen. Hans grandnevø Oibalos (Oebalus) var en samtidig Av Aiolides som etablerte kongedømmer over Hele Peloponessos, Nemlig Perieres, Salmoneus, Sisyphos, Og Endymion.I Henhold Til Parthenios var Apollons berømte kjærlighet Dafne en datter Av Amyklas og derfor søster Av Hyakinthos.

FAMILIE AV HYACINTHUS

FORELDRE

MAGNES (Hesiod Stor Eoiae Frag 16)
PIEROS & KLEIO (Apollodorus 1.16)
DIOMEDE (Hesiod Kataloger Frag 102)
AMYKLAS & diomede (apollodorus 3.116)
AMYKLAS (Pausanias 3.1.3, ovid metamorphoses 10.162)
oibalos (lucian dialoger av gudene 16, PHILOSTRATUS Eldste 1.14, hyginus fabulae 271, Ovid Metamorphoses 10.162 & 13.395)

AVKOM

ANTHEIS, AIGLEIS, LYTAIA, ORTHAIA (Apollodorus 3.15.8)
ANTHEIS (Hyginus Fabulae 238)
HYAKINTHIDENE (Harpocration s.V Hyacinthides)

ENCYCLOPEDIA

HYACINTHUS (Huakinthos). 1. Den yngste sønnen Til Den Spartanske kongen Amyklas Og Diomede (Apollod. iii. 10. § 3; Paus. iii. 1. § 3, 19. § 4), men ifølge andre en sønn Av Pierus Og Clio, Eller Av Oebalus eller Eurotas (Lucian, Dial. Deor. 14; Hygin. Fab. 271.) Han var en ungdom av ekstraordinær skjønnhet, og elsket Av Thamyris og Apollo, som utilsiktet drepte ham under et spill av diskos. (Apollod. i. 3. § 3. Noen tradisjoner forteller at Han også var elsket Av Boreas eller Zephyrus, som av apollons sjalusi drev guds diskos mot ungdommens hode og dermed drepte ham. (Lucian, L.c; Serv. ad Virg. Eclog. iii. 63; Filostr. Imag. i.24; Ov. Møte. x. 184.) Fra blodet Hyacinthus det sprang blomsten med samme navn (hyacinth), på bladene som det dukket opp utrop av ve AI, AI, eller bokstaven U, som den første Av Huakinthos. Ifølge andre tradisjoner, hyacinten (på bladene som, howeve disse tegnene ikke vises) sprang fra Ajaxs blod. (Schol. ad Theocrit. x. 28; komp. Ov. Møte. xiii. 395, & c., som kombinerer begge legender; Plin. H. n. xxi. 28. Hyakinthos ble dyrket Ved Amyklai som en helt, Og En stor festival, Hyakinthia, ble feiret til hans ære.
2. En Lakedaemon, som er sagt å ha dratt til Athen, og i samsvar med et orakel, å ha fått sine døtre til å bli ofret på graven På Kyklopene Geraestos, i den hensikt av en lært å levere byen fra hungersnød og pest, under som det led under krigen Med Minos. Hans døtre, som ble ofret enten Til Athene eller Persefone, var kjent i attiske legender ved Navn Hyacinthides, som de avledet fra sin far. (Apollod. iii. 15. § 8; Hygin. Fab. 238; Harpocrat. s. v. Noen tradisjoner gjør Dem til døtre Av Erekhtheus, og forteller at de fikk sitt navn fra landsbyen Hyacinthus, hvor De ble ofret på den tiden Da Athen ble angrepet Av Eleusinians og Thebans. (Suid. s. V. Parthenoi; Demosth. Epilaf. s. 1397; Lycurg. c. Leocrat. 24; Cic. S. Sext. 48; Hygin. Fab. 46.) Navnene Og tallene Til Hyacinthidene varierer i de forskjellige forfatterne. Beretningen Om Apollodorus er forvirret: han nevner fire, og representerer dem som gift, selv om de ble ofret som jomfruer, hvorfra de noen ganger kalles bare hai parthenoi. De tradisjoner hvor de er beskrevet som døtre av Erekhtheus forvirre Dem Med Agraulos, Herse ,Og Pandrosos (Schol. ad Apollon. Rhod. i. 211), eller Med Hyades. (Serv. ad Aen. i. 748.)

Kilde: Ordbok av gresk Og Romersk Biografi og Mytologi.

CLASSICAL LITERATURE QUOTES

APOLLO & THE THESSALIAN HYACINTHUS

Hesiod, The Great Eoiae Fragment 16 (from Antoninus Liberalis, Metamorphoses 23) (trans. Evelyn-White) (Greek epic C8th or 7th B.C.) :
«Hesiod tells the story in the Great Eoiai . . . Magnes . . . bodde i Regionen Thessalia (Thessalia), i det landet som menn kalte Etter Ham Magnesia. Han hadde en sønn av bemerkelsesverdig skjønnhet, Hymenaios (Hymenaios). Og Da Apollon så gutten, ble Han grepet av kjærlighet til Ham, og han ville ikke forlate Magnes hus. Deretter Gjorde Hermes tegninger på Apollons storfe som beite på samme sted som admetos (Admetos) storfe .»

Pseudo-Apollodorus, Bibliotheca 1. 16 (trans. Aldrich) (gresk mytograf C2nd A. D.):
«Afrodite, rasende Med Kleio (Clio). . . fikk henne til å bli forelsket I Magnes ‘ sønn Pieros (Pierus). Som et resultat av deres forening fødte hun Ham en sønn Hyakinthos (Hyacinthus). Thamyris, sønn Av Filammon Og Nymphe Argiope, den første mannlige til å elske Andre menn, ble forelsket I Hyakinthos. Senere På Apollon, som også elsket ham, drepte Han ved et uhell med en diskus.»

APOLLO& DEN SPARTANSKE HYACINTHUS

Hesiod, Kataloger Av Kvinner Fragment 102 (Fra Oxyrhynchus Papyri 1359 fr. 3) (trans. Evelyn-Hvit) (gresk episk C8. ELLER 7. F. KR.):
«. . (lacuna)) rik-tressed Diomede; og hun fødte Hyakinthos (Hyacinthus), den ulastelige og sterke . . ((lacuna)) hvem, På en tid Phoibos (Phoebus) selv drepte uforvarende med en hensynsløs disk.»

Pseudo-Apollodorus, Bibliotheca 3. 116 (trans. Aldrich) (gresk mytograf C2nd A. D.):
«Amyklas (Amyclas) og Lapithes’ datter Diomede hadde Kynortes (Cynortes) og Hyakinthos (Hyacinthus). De forteller hvordan Denne Hyakinthos var elsket Av Apollon, som ved et uhell drepte ham mens han kastet en diskus.»

Bion, Dikt 11 (trans. Edmonds) (gresk pastoral C2nd til 1st B. C.):
» Da han så din smerte Phoibos (Phoebus) var dum. Han søkte ethvert middel, han måtte ty til listige kunster, han salvet alt såret, salvet det med ambrosia og med nektar; men alle rettsmidler er maktesløse til å helbrede Skjebnens Sår.»

Pausanias, Beskrivelse Av Hellas 3. 1. 3 (trans. Jones) (gresk reiseskildring C2nd A. D.):
» Amyklas (Amyclas), sønn Av Lakedaimon (Lacedaemon), ønsket å forlate noen minnesmerke bak ham, og bygget en by I Lakonia. Hyakinthos (Hyacinthus), den yngste og vakreste av hans sønner, døde før sin far, og hans grav er I Amyklai under Bildet Av Apollon. Ved amyklas ‘ død kom riket til Aigalos (Aigalus), den eldste av hans sønner, og etter At Aigalos døde, til Kynortas (Cynortas). Kynortas hadde en sønn Oibalos (Oebalus).»

Pausanias, Beskrivelse Av Hellas 3. 19. 3-5 :
» Nikias (Nikias) , sønn Av Nikomedes, har malt ham i det aller beste av ungdommelig skjønnhet, hinting På Kjærligheten Til Apollon For Hyakinthos som legenden forteller . . . Når Det gjelder Zephyros( Vestvinden), Hvordan Apollon utilsiktet drepte Hyakinthos, og historien om blomsten, må vi være fornøyd med legender, selv om de kanskje ikke er sann historie.»

Lucian, Dialoger Av Gudene 16 (trans. Fowler) (gresk satire C2nd AD):
«Hermes : Hvorfor så trist, Apollon?Apollon: Akk, Hermes, — min kjærlighet!
Hermes: Oh; det er ille. Grubler du fortsatt over Daphnes affære?
Apollon: Nei. Jeg sørger over min elskede; Lakonian, sønn Av Oibalos (Oebalus).
Hermes: Hyakinthos (Hyacinthus)? er han ikke død?
Apollon: Død.
Hermes: Hvem drepte ham? Hvem kan ha hjertet? Den nydelige gutten!Apollon: Det var min egen hånds verk.
Hermes: Du må ha vært gal!Apollon: Ikke sint, det var en ulykke.
Hermes: Å? og hvordan skjedde det?Apollon: Han lærte å kaste quoit, og jeg kastet med ham. Jeg hadde nettopp sendt min quoit opp i luften som vanlig, da sjalu Zephyros (forbannet være han over alle vinder! Han hadde lenge vært forelsket I Hyakinthos, Selv Om Hyakinthos ikke ville ha noe å si til Ham) – Zephyros kom blåsende ned fra Taygetos og knuste quoit på barnets hode; blodet strømmet fra såret i bekker, og i et øyeblikk var alt over. Min første tanke var hevn; jeg la inn en pil I Zephyros, og forfulgte sin flukt til fjellet. Når det gjelder barnet, begravde jeg ham På Amyklai (Amyklae), på det dødelige stedet; og fra hans blod har jeg fått en blomst til å vokse opp, søteste, vakreste av blomster, innskrevet med brev av sorg.– Er min sorg urimelig?
Hermes: Det er, Apollon. Du visste at du hadde lagt ditt hjerte på et menneske; sorg ikke da over hans dødelighet.»

Lucian, Dialoger Av Gudene 6:
» Hvorfor Er Brankhos (Branchus) Og Hyakinthos (Hyacinthus) så glad I Apollon.»

Lucian, Dialogues Of The Gods 17:
«Apollon: vel, min kjærlighet aldri blomstre; Daphne Og Hyakinthos (Hyacinthus) var mine store lidenskaper; hun avskydde meg så at det å bli vendt til et tre var mer attraktivt enn jeg; og han drepte jeg med en quoit. Ingenting er igjen av dem, men kranser av blader og blomster.»

Lucian, Dialoger Av De Døde 8:
»
Menippos: hvor er alle skjønnhetene, Hermes? Vis meg rundt; jeg er en ny-comer.
Hermes: jeg er opptatt, Menippos. Men se der borte til høyre, og du vil se Hyakinthos (Hyacinthus), Narkissos (Narcissus), Nireus, Akhilleus (Achilles), Tyro, Helene, Leda, – alle skjønnhetene i gamle dager.»

klemens av alexandria, anerkjennelser 10. 26 (trans. Smith) (gresk Kristen retorikk C2nd A. D.):
» poetene pryder også falskhetene av feil ved eleganse av ord, og ved sødme av tale overtale at dødelige har blitt gjort udødelig; ja, de sier at menneskene blir forvandlet til stjerner og trær og dyr og blomster og fugler og kilder og elver. Og men for at det skulle virke som en sløsing med ord, kunne jeg til og med liste opp nesten alle stjerner, trær, kilder og elver, som de hevder å være laget av mennesker, men for eksempel skal jeg nevne minst en av hver klasse. De sier det . . . Hyacinthus, Elsket Av Apollo, ble omgjort til en blomst . . . Og de hevder at nesten alle stjerner, trær, fontener og elver, blomster, dyr og fugler, var på en gang mennesker.»

Klemens Av Alexandria, Formaning Til Grekerne 2 (trans. Butterworth):
» dine guder avstod ikke fra gutter. En elsket Hylas, En Annen Hyakinthos (Hyacinthus), en Annen Khrysippos (Chrysippus), En Annen Ganymedes.»

Philostratus Den Eldste, Forestiller seg 1. 24 (trans. Fairbanks) (gresk retoriker C3rd A. D.):
» Les hyacinten, for det er skrevet på den som sier at den sprang fra jorden til ære for en vakker ungdom; og det beklager ham i begynnelsen av våren, uten tvil fordi den ble født av ham da han døde. La ikke enga forsinke deg med blomsten, for den vokser også her, ikke forskjellig fra blomsten som springer fra jorden. Maleriet forteller oss at ungdommens hår er ‘hyacintin’, og at hans blod, som tok livet på jorden, har gitt blomsten sin egen crimson farge. Den flyter fra selve hodet der diskusen slo den. Forferdelig var unnlatelse av å treffe mark og utrolig er historien fortalt Om Apollon; men siden vi ikke er her for å kritisere mytene og ikke er klare til å nekte dem tro, men bare er tilskuere av maleriene, la oss undersøke maleriet og i første omgang stativet som er satt for å kaste diskosen.en hevet kasterens stativ har blitt beskikket, så liten at det er nok for bare en person å stå på, og da bare når den støtter de bakre delene og høyre ben av kasteren, noe som gjør at de fremre delene bøyer seg fremover og venstre ben blir lettet av vekt; for dette benet må rettes og avansert sammen med høyre arm. Når det gjelder holdningen til mannen som holder diskosen, må han snu hodet til høyre og bøye seg så langt at han ser ned på sin side, og han må kaste diskusen ved å trekke seg opp og sette hele høyre side inn i kastet. Slik, uten tvil, Var Måten Apollon kastet diskos, for han kunne ikke ha kastet den på noen annen måte; og nå som han diskos har fast ungdom, han ligger der på diskos selv-En Lakonian ungdom, rett på beinet, ikke unpractised i løping, musklene i armen allerede utviklet, de fine linjene i bein indikert under kjøttet; Men Apollon med avverget ansikt er fortsatt på kasterens stativ og han stirrer ned på bakken. Du vil si at han er fast der, slik forferdelse har falt på ham. En lout Er Zephyros (Vestvinden), som var sint På Apollon og forårsaket diskos å slå ungdommen, og scenen synes å le for vinden, og han håner guden fra hans utkikk. Du kan se ham, tror jeg, med sine bevingede templer og hans delikate form; og han bærer en krone av alle slags blomster, og vil snart veve hyacinten i blant dem.»

Philostratus Den Yngre, Forestiller seg 14 (trans. Fairbanks) (gresk retoriker C3rd AD):
» Hyakinthos (Hyacinthus). La oss spørre ungdommen, gutten min, hvem Han er og Hva Som er Grunnen Til Apollons nærvær hos Ham, for Han vil ikke være redd for at vi i det minste skal se på Ham. Vel, han sier At Han Er Hyakinthos, sønn Av Oibalos( Oebalus); og nå som vi har lært dette må vi også vite årsaken til guds nærvær. Sønnen Leto for kjærlighet til ungdom lover å gi ham alt han besitter for tillatelse til å omgås ham; for han vil lære ham å bruke buen og musikken, og forstå profetiens kunst, og ikke å være ufeilbarlig med lokket og å presidere over palaestras konkurranse, og han vil gi ham at han, som kjører i vognen trukket av svaner, skal besøke Alle landene Som Er Kjære For Apollon. Her er guden, malt som vanlig med unshorn låser; han løfter en strålende panne over øynene som skinner som stråler av lys, og med et søtt smil oppfordrer Han Hyakinthos, strekker sin høyre hånd med samme formål. Den unge holder blikket standhaftig på bakken, og de er veldig gjennomtenkt, for han gleder seg over det han hører og temperamentet med beskjedenhet den tillit som ennå ikke kommer. Han står der og dekker med en lilla kappe venstre side av kroppen, som også trekkes tilbake, og han støtter sin høyre hånd på et spyd, hoften blir kastet fremover og høyre side utsatt for visning, og denne nakne armen tillater oss å beskrive hva som er synlig. Han har en slank ankel under det rette underbenet, og over sistnevnte er dette smidig kneledd; deretter kommer lårene ikke urimelig utviklet og hofteledd som støtter resten av kroppen; hans side runder ut en full-lunged brystet, armen sveller i en delikat kurve, halsen er moderat oppreist, mens håret er ikke uflidd eller stiv fra skitt, men faller over pannen og blander seg med den første ned av skjegget. Diskos ved hans føtter ((lacuna)) . . Om seg selv, Og Eros (Kjærlighet), som er både strålende og på samme tid nedslått, Og Zephyros som bare viser sitt vilde øye fra sitt utkikkssted-av alt dette antyder maleren ungdommens død,Og Som Apollon gjør sin cast, Zephyros, ved å puste athwart sin kurs, vil føre til at diskos slår Hyakinthos.»

Pseudo-Hyginus, Fabulae 271 (trans. Grant) (Romersk mytograf C2nd A. D.):
«Ungdommer som var mest kjekke. Adonis, sønn Av Kinyras Og Smyrna, Som Venus elsket. Endymion, sønn Av Aitolos, Som Luna elsket. Ganymedes, sønn Av Erichthonius, Som Jove elsket. Hyacinthus, sønn Av Oebalus, Som Apollo elsket. Narcissus, sønn av Elven Kefisus, som elsket seg selv . . .»

Ovid, Metamorfoser 10. 162 ff (trans. Brookes More) (Roman epic C1st B. C. Til C1st AD):
«Du Også, Amyclides , ville ha blitt satt i himmelen! Hvis Phoebus hadde fått tid som de grusomme skjebner nektet for deg. Men på en måte er du også udødelig. Selv om du er død. Alltid når varme våren kjører vinteren ut, Og Væren (Ram) lykkes Til Fiskene (vassen Fisk), du stige og blomstre på den grønne torv. Og kjærligheten min far hadde for deg var dypere enn han følte for andre. Delfi sentrum av verden, hadde ingen presiderende verge, mens guden besøkte Eurotas og landet Sparta, aldri befestet med vegger. Hans sitar og hans bue ikke lenger fylle hans ivrige sinn og nå uten tanke på verdighet, han bar garn og holdt hundene i bånd, og nølte ikke med Å gå Med Hyacinthus på de grove, bratte fjellrygger; og ved alle slike assosiasjoner, hans kjærlighet ble økt. Nå Titan var omtrent midtveis, mellom den kommende og forvist natt, og sto på lik avstand fra de to ytterpunktene. Da, da ungdommen og Phoebus ble godt strippet og skinnende med rik olivenolje, prøvde de en vennlig konkurranse med diskusen. Først Phoebus, godt klar, sendte det awirl gjennom luften, og kløvde skyene utover med sin brede vekt; fra hvilken den til slutt falt ned til jorden, et visst bevis på styrke og dyktighet. Likegyldig av fare Taenarides rushed for ivrig ære av spillet, besluttet å få diskos. Men den trakk seg tilbake fra den harde jorden og slo full mot ansiktet ditt, Hyacinthus! Dødelig blek Guds ansikt gikk-så blek som guttens. Med forsiktighet løftet han den triste huddled form.den gode gud prøver å varme deg tilbake til livet, og neste forsøk på å delta på såret ditt, og holde din avskjeds sjel med helbredende urter. Hans dyktighet er ingen fordel, for såret er forbi all kunst av kur. Som om noen, når du er i en hage, bryter av fioler, valmuer, eller liljer hang fra gylne stilker, deretter hengende de må henge sine visne hoder, og stirre ned mot jorden under dem; så, den døende guttens ansikt siger ned, og hans bøyd nakke, en byrde for seg selv, faller tilbake på skulderen : Du er falt i din beste alder, bedratt av din ungdom, O Oebalides !’Stønnet Apollo. I ditt sørgelige sår kan jeg se min egen skyld, og du er min årsak til sorg og selvbebreidelse. Min egen hånd ga deg døden ufortjent-jeg kan bare bli belastet med din ødeleggelse.– Hva har jeg gjort galt? Kan det kalles en feil å spille med deg? Skal elske deg bli kalt en feil? Og å, at jeg nå kan gi opp livet mitt for deg! Eller dø med deg! Men siden våre skjebner hindrer oss, skal du alltid være med meg, og du skal bo på mine omsorgsfulle lepper. Lyre slått av hånden min, og mine sanne sanger vil alltid feire deg. En ny blomst skal du reise deg, med tegninger på kronbladene dine, tett etterligning av mine konstante moans: og det skal komme en annen som skal knyttes til denne nye blomsten, en tapper helt skal bli kjent med de samme merkene på kronbladene.Og Mens Foebos, Apollon, sang disse ordene med sine sannhets-talende lepper, se blodet Av Hyacinthus, som hadde strømmet ut på bakken ved siden av ham, og der farget gresset, ble forandret fra blod; og i stedet en blomst, vakrere enn tyrisk fargestoff, sprang opp. Det virket nesten som en lilje, var det ikke at den ene var lilla og den andre hvite. Men Phoebus var ikke fornøyd med dette. For det var han som utførte miraklet med sine triste ord innskrevet på blomsterbladene. Disse bokstavene AI, AI, er skrevet på dem. Og Sparta er sikkert stolt av Å ære Hyacinthus som sin sønn; og hans elskede berømmelse varer; og hvert år feirer de sin høytidelige høytid.»

Ovid, Metamorfoser 13. 395:
» fra den grønne torv som lilla blomst fødte, som først hadde sprunget fra såret Oebalius . På sine kronblader bokstaver er innskrevet bokstaver for gutt og mann likt det samme, der for et klagerop, her for et navn.»

Ovid, Fasti 5. 222 ff (trans. Frazer) (Roman poetry C1st B. C. til C1st E. KR.):
» jeg var den første til å lage en blomst Ut Av Therapnaean blod, og på sine kronblader klagesangen forblir innskrevet. Du Også, Narcissus, har et navn i trimhager, ulykkelig fordi du ikke hadde en dobbel av deg selv. Hva trenger Å fortelle Om Krokus, Og Attis, og Sønn Av Cinyras, fra hvis sår ved min kunst gjør skjønnhet våren?»

Claudian, Voldtekt Av Proserpine 2. 130 ff (trans. Platnauer) (Romersk poesi C4th A. D.):
» Du Også, Hyacinthus, de samler, din blomst innskrevet med ve, Og Narcissus også-en gang vakre gutter, nå stolthet blomstrende våren. Du, Hyacinthus, ble født I Amyklæ, Narcissus Var helikons barn; deg den villfarne diskos drepte; ham kjærlighet til hans strøm-reflekterte ansikt narret; for deg gråter Delos ‘ gud med sorgvektet panne; For Ham Kefisus med hans ødelagte siv.»

Colluthus, Voldtekt Av Helen 240 ff (trans. Mair) (gresk poesi C5th til 6th E. KR.) :»helligdommen Til Hyakinthos (Hyacinthus) , som en gang mens han spilte som en gutt med Apollon folket I Amyklai merket og undret seg om han også ikke hadde blitt unnfanget og båret Av Leto Til Zeus. Men Apollon visste ikke at han holdt ungdommen for misunnelig Zephyros (Vestvinden). Og jorden, som den gråtende konge hadde behag i, bar Frem En blomst Til Apollon for å trøste Den blomst Som bærer navnet til den herlige ungdom.»

Nonnus, Dionysiaca 2. 80 ff (trans. Rouse) (gresk epic C5th AD):
» den friske blomstrende hagen ble ødelagt , de rosenrøde engene visnet; Zephyros (Vestvinden) ble slått av de tørre bladene av hvirvlende sypresser. Phoibos (Phoebus) sang en klagesang i beklagelige toner for sin ødelagte iris (hyakinthos), twining en sorgfull sang, og beklaget langt mer bittert enn for sine klynger Av amyklaiske (Amyklaiske) blomster da laurbæren ved hans side ble slått.»

Nonnus, Dionysiaca 3. 153 ff:
» På de lærde blader Av Apollons sørgmodige iris ble brodert mang en plante-vokst ord; Og Da Zephyros (Vestavinden) pustet gjennom den blomstrende hagen, Vendte Apollon et raskt øye på sin unge kjære, hans lengsel aldri fornøyd; hvis han så planten slått av brisen, husket han quoit, og skjelvet av frykt vinden, så sjalu en gang om gutten, kunne hate ham selv i et blad: hvis det er sant At Apollon en gang gråt med de øynene som aldri gråt, for å se den gutten vri seg i støvet, og mønsteret der på blomsten sporet sin egen ‘ akk!’på iris, og så skjønte tårene Til Phoibos (Phoebus).»

Nonnus, Dionysiaca 10. 253 ff :»zephyros’ dødsbringende pust kan blåse igjen, som det gjorde en gang før da den bitre eksplosjonen drepte en ung mann mens den snudde quoit mot Hyakinthos.»

Nonnus, Dionysiaca 11. 362 ff:
» en ung Lakonian rystet Zephyros (Vestvinden); men han døde, og den amorøse Vinden fant ung Kyparissos (Cyparissus) en trøst For Amyklaian Hyakinthos.»

Nonnus, Dionysiaca 29. 95 ff:
» Apollon beklaget Hyakinthos( Hyacinthus), truffet av quoit som brakte ham rask død, og bebreidet blast Av Zephyros (Vest Vindens) sjalu kuling.»

OFFER AV HYACINTHUS DØTRE

Pseudo-Apollodorus, Bibliotheca 3. 15. 8 (trans. Frazer) (gresk mytograf C2nd A. D.):
» da krigen nølte og Han ikke kunne ta Athen, ba Han Til Zeus at Han kunne hevnes På Athenerne. Og byen ble besøkt med hungersnød og pest, Athenerne først, i lydighet til et gammelt orakel, slaktet døtrene Til Hyakinthos (Hyacinthus), nemlig Antheis, Aigleis (Aigleis), Lytaia (Lytaea), Og Orthaia (Orthaea), på graven Til Geraistos (Geraestus), Kyklopene (Cyclops); Men Hyakinthos, jomfruenes far, var kommet fra Lakedaimon og bodde i Aten. Men da dette ikke var til nytte, spurte de koret hvordan de kunne bli utfridd; og gud svarte Dem at De skulle gi Minos hva tilfredshet han kunne velge.»

Pseudo-Hyginus, Fabulae 238 (trans. Grant) (Romersk mytograf C2nd AD):
«De som drepte sine døtre . . . Hyacinthus, En Spartansk, drepte Antheis sin datter i henhold til et orakel på Vegne av Athenerne.»

Harpocration, s. v. Huakinthides, sier at døtrene Til Hyakinthos Lakedaimonian var kjent Som Hyakinthides (Hyacinthides).

HYACINTHIA FESTIVAL AV AMYCLAE

Herodot, Historier 9. 6 . 1 – 7. 1 (trans. Godley) (gresk historiker C5th B. C.):
» de sendte også utsendinger Til Lakedaimon (Lacedaemon), som skulle refse Lakedaimonians for å tillate barbareren å invadere Attika (Attika) og ikke hjelpe Athenerne til å møte ham I Boiotia (Boiotia). . . og advare Dem om At Athenerne ville tenke ut noen midler til frelse for seg selv hvis Lakedaimonians sendte dem ingen hjelp. Lakedaimonerne feiret På denne tiden hyakinthia (hyacinthia), og deres fremste bekymring var å gi guden hans grunn.»

Pausanias, Beskrivelse Av Hellas 3. 1. 3 (trans. Jones) (gresk reiseskildring C2nd A. D.):
» Amyklas (Amyclas), sønn Av Lakedaimon (Lacedaemon), ønsket å forlate noen minnesmerke bak ham, og bygget en by I Lakonia. Hyakinthos (Hyacinthus), den yngste og vakreste av hans sønner, døde før sin far, og hans grav er I Amyklai (Amyklai) under Bildet Av Apollon.»

Pausanias, Beskrivelse Av Hellas 3. 19. 3 – 5 :»statuen er formet som et alter og de sier At Hyakinthos (Hyacinthus) er gravlagt i det, og Ved Hyakinthia (Hyacinthia), før ofringen Til Apollon, viet de ofringer Til Hyakinthos som en helt inn i dette alteret gjennom en bronsedør som er til venstre for alteret. På alteret er gjort i lettelse . . . Demeter, Kore( Kjernen, Piken), Plouton (Pluton) , ved Siden Av Dem Moirai (Skjebner) og Horai (Årstider), og Med Dem Afrodite, Athene og Artemis. De bærer Til himmelen Hyakinthos Og Polyboia (Polyboea), søsteren, sier De, Av Hyakinthos, som døde en hushjelp. Nå representerer denne statuen Av Hyakinthos ham som skjegg, Men Nikias (Nikias) , sønn Av Nikomedes, har malt ham i det aller beste av ungdommelig skjønnhet, og antydet Kjærligheten Til Apollon For Hyakinthos som legenden forteller . . . Når Det gjelder Zephyros( Vestvinden), Hvordan Apollon utilsiktet drepte Hyakinthos, og historien om blomsten, må vi være fornøyd med legender, selv om de kanskje ikke er sann historie.»

Pausanias, Beskrivelse Av Hellas 3. 10. 1 :»Agesilaos marsjerte igjen med en hær mot Korinthos (Korint) , og da festivalen Hyakinthia (Hyacinthia) var nær, ga Han Amyklaerne (Amykleerne) tillatelse til å dra hjem og utføre de tradisjonelle ritualene til Ære For Apollon og Hyakinthos (Hyacinthus).»

Pausanias, Beskrivelse Av Hellas 4. 19. 4:
» Nå Lakedaimonians( Lacedaemonians), som Hyakinthos festival nærmet seg, gjorde en våpenhvile på førti dager med mennene I Eira . De selv kom hjem for å holde festen.»

Ovid, Metamorfoser 10. 218 (trans. Brookes Mer) (Romersk episk C1st B. C. til C1st AD):
» Og Sparta er sikkert stolt av Å ære Hyacinthus som sin sønn; og hans elskede berømmelse varer; og hvert år feirer de sin høytidelige festival.»

Colluthus, Voldtekt Av Helen 240 ff (trans. Mair) (gresk poesi C5th til 6th E. KR.):
» helligdommen Til Hyakinthos .»

GAMMEL GRESK KUNST

KILDER

gresk

• hesiod, kataloger av kvinnelige fragmenter – gresk epos c8. -7. f. kr.
• hesiod, Store Eoiae Fragmenter – Gresk epos c8. -7. f. kr.
• apollodorus, biblioteket – gresk mytografi c2. E. kr.
• bion, dikt – gresk burkolsk c2. – 1. f. kr.
• pausanias, beskrivelse av hellas – gresk reiseskildring c2.
• Lucian, Dialogues Of The Gods – gresk Satire C2nd E. KR.
• Philostratus Den Eldre, Forestiller seg – gresk Retorikk C3rd e. KR.
• Philostratus Den Yngre, Forestiller seg – gresk Retorikk C3rd e. KR.
• Clement, Formaning Til Grekerne – Kristen Lærd c2nd A. d.
• clement, Anerkjennelser – Kristen Lærd C2ND a. d.
• Nonnus, dionysiaca – Gresk Epos C5. E. kr.
• Colluthus, Voldtekten av helena – Gresk Epos C5. – 6. e. kr.

ROMAN

• Hyginus, Fabulae – Latin Mytografi C2. E. KR.
• Ovid, Metamorfoser-Latin Epos c1. F. KR. – C1. E. kr.
• Claudisk, Voldtekt Av Proserpin-latinsk Poesi C4. E. kr.