gresk Mytologi >>>SKY gods>>horae (horai)

>

de tolv horai (horae) var gudinner av timene på dagen(og kanskje også de tolv månedene av året). De ledet banen til solguden Helios som han reiste over himmelen, dele dagen i porsjoner.

De gamle Grekerne hadde ikke timer med fast lengde som vi gjør i dag. I stedet delte de dagslyset i tolv porsjoner identifisert av solens posisjon på himmelen. Dermed lengden på timen varierte mellom de lengre dagene av sommeren og kortere de av vinteren.de tolv Horai var ikke alltid klart å skille fra årstidenes horai som også ble beskrevet som å overvåke solens sti.

FAMILIE AV TIMER

FORELDRE

HELIOS (Quintus Smyrnaeus 2.490)
KHRONOS (Nonnus Dionysiaca 12.15)

AVKOM

AUGE, ANATOLE, MOUSIKA, GYMNASTIKA, NYMPHE, MESEMBRIA, SPONDE, ELETE, AKTE, HESPERIS, DYIS (Hyginus Fabulae 183)
anatolia, MESEMBRIA, dysis, arktos (NONNUS dionysiaca 41.263)

klassisk litteratur sitater

Quintus Smyrnaeus, fallet av troja 1. 48 ff (trans. Way) (Greek epic C4th A. D.) :
«Som når ned eos (The Dawn) Fra Olympos’ crest of adamant, Eos, hjerte-jublende i hennes strålende hester midt i den lyse håret Horai (Horae, Timer); og o ‘ er dem alle, hvor feilfri-rettferdig så disse kan være, hennes prakt av skjønnhet lyser fremtredende.»

Quintus Smyrnaeus, Trojas Fall 2. 490 ff:
» Erigeneia (Tåkens Barn) i sin vogn gjennom himmelen hun red. Forundret Solens Døtre (Helioio Thugatres) som sto i nærheten av Henne, rundt Den vidunderlige prakten som Zevs sporet for den utrettelige solens løp, grensen for All Naturens liv og død, den dally runde som skaper den evige kretsen av de rullende årene.»

Quintus Smyrnaeus, Trojas Fall 2. 549 ff:
» Eos (Fruen Av Morn) jammer hennes kjære barn fra himmelen kom ned. Tolv jomfruer som skinner-tressed deltok henne, voktere av de høye stier solen for alltid sirkle, voktere av natten og daggry, og hver verden-ordinans innrammet Av Zeus, rundt hvis herskapshus evige dører fra øst til vest de danser, fra vest til øst, whirling hjulene høst-laden år, mens ruller den endeløse runde av vinterens kulde, og blomstrende våren, og nydelig sommer-tidevann, og tung-klynget høst. Disse er steget ned fra himmelen, fordi Memnon jamret vilt og høit, og de sørget Over Disse Pleiadene. Ekko rundt langt strekkende fjell, Og aisepos’ (Aesepus’) strøm. Ustanselig opphøye keen, og i deres midte, falt på hennes sønn og griper, jamret Eos.»

Quintus Smyrnaeus, Trojas Fall 2. 658 ff:
«Eos (The Dawn) divine nå heavenward steget med all-fostring Horai (Horae, Timer), som trakk henne Til Zevs’ terskel, sårt loth, men erobret av sine milde bønner, slik som salve den bitreste sorg av knuste hjerter.»

Pseudo-Hyginus, Fabulae 183 (trans. Grant) (Romersk mytograf C2. E. kr.) :»navnene På Horaene, døtre Av Jove, Sønn Av Saturn, Og Themis, datter Titanidis (Titaness), er Disse : Auxo, Eunomia (Orden), Ferusa, Karpo (Frukt), Terning (Rettferdighet), Euporia, Irene (Fred), Orthosie, Thallo (Bud). Andre forfattere oppgir ti av disse navnene: Auge (når lyset først opptrer), Anatole (Daggry), Musica (musikk-time), Gymnastica (Gymn-time), Nymphe (Bad-time), Mesembria (Middag), Sponde (Libations helles etter lunsj), Elete, Acte, Hesperis (Kveld), Og Dyis (Innstilling).»

Valerius Flaccus, Argonautica 4. 90 ff (trans. Mozley) (Romersk epos C1. E. kr.) :
«hodelag er jingling I De Titanske grotter; fremskyndet av golden-haired Horae (Timer) Sol (Solen) setter på sin diadem av utallige stråler.»

Statius, Thebaid 3. 406 ff (trans. Mozley) (Romersk epos C1st A. D.):
» Langt på den skrånende marginen av det vestlige havet synkende Sol (Solen) hadde unyoked hans flammende hester, og laved deres lyse maner i Kildene Til Okeanos . . . Og den raske stridende Horae (Timer), som fjerner ham av tømmene og den vevde herligheten til hans gyldne krone, og gjenopplever hestens dryppende bryster av den varme selen; noen slår de velfortjente hestene inn i det myke beite, og lener vognen bakover, pol i luften.»

Nonnus, Dionysiaca 12. 15 ff (trans. Rouse) (gresk episk C5th A. D.):
«de fire ble møtt av de tolv sirkle Horai (Horae, Timer), døtre Av Khronos (Chronos, Tid), tredoblet rundt den brennende tronen til den utrettelige Vognføreren i en ring, tjenere Av Helios som deltar på sin skinnende bil, prestinner av lichtgang hver i sin tur: for de bøyer den servile nakken til den gamle lederen av universet.»

Nonnus, Dionysiaca 38. 130 ff :»lightfoot Horai (Horae, Timer) hyllet klymenes (Klymenes) brude med Helios (Solen) Phaesphoros, Nymphai Neides (Naiad Nymfer) danset rundt; i en vannaktig brude-bower den fruktbare jomfru ble viet i en flammende union, og fikk den varme brudgommen inn i hennes kjølige armer.»

Nonnus, Dionysiaca 38. 287 ff:
» ‘når du begynner kurset, passerer nær Ved Siden Av Kerne (Cerne), og ta Phosphoros (Morgenstjernen) som guide for å lede veien for bilen din, og du vil ikke gå seg vill; tolv sirkle Horai (Horae, Timer) i sin tur vil lede din vei.’
. . .Horai (Timer) brakte de brennende hestene Til Helios fra deres østlige krybbe; Eosphoros (Morgenstjernen) kom dristig til åket og festet hestens nakke i de lyse yokestraps for deres tjeneste.»

Nonnus, Dionysiaca 41. 263 ff:
» hall Of Allmother Harmonia, hvor Den Nymphe bodde i et hus, selvbygget, formet som det store universet med sine fire kvartaler sammen i ett. Fire portaler var om at høyborg stående bevis mot han fire Aetai (Vinder). Handmaids beskyttet denne boligen på alle sider, et rundt bilde av universet : dørene ble tildelt-Anatolia (Stigende) var tjenestepiken som deltok I Østvindens (Euro’) port; Ved Vestvindens (Zephyros’) Var Dyis (Innstilling) sykepleieren Til Selene (Månen); Mesembrias (Middag) holdt det dristige av det brennende Sør (Notos); Arktos Bjørnen var tjeneren som åpnet porten Til Nord (Boreas), tykk med skyer og sprinklet med hagl.»

NAVN TIMER