Utdrag

den epideiktikongenos (Lat. Genus demonstrativum) dekker alle former for offentlige taler som ikke er rettet mot å overbevise en dommer eller en deliberativ kropp. Uansett den opprinnelige kraften i begrepet, det vanligvis betegnet ‘skjerm’ eller ‘utstilling’ av talerens dyktighet. Det tar sikte på beundring av et takknemlig publikum, eller i beste fall å skape et humør. Deklamasjonen, men ofte en utstilling av oppfinnsomhet, er ikke strengt ‘epideiktisk’, fordi den vanligvis etterligner en rettslig eller deliberativ situasjon (Menn. Rhet. 331.16 Spengel). Synonymt med epideiktisk i mange sammenhenger er ‘encomiastic’ og ‘panegyric’, den førstnevnte fordi ros og skyld danner det vanligste temaet (se encomium), sistnevnte fordi anledningen til slike taler er vanligvis noen festival (panē, se panegyric). Typiske anledninger inkluderer bryllup (se epithalamium), ankomster og avganger (se propemptikon), og ulike religiøse festivaler. Mange slike anledninger ble også minnet i poesi, og retorikere trakk tungt på klassisk lyrisk for emner og allusjoner, mens senere poeter (f.Eks. *Statius In Silv.