Hva er ansiktsgyldighet?

Ansiktsgyldighet kan lett kalles overflategyldighet eller utseendegyldighet siden Det bare er en subjektiv, overfladisk vurdering av om måleprosedyren du bruker i en studie ser ut til å være et gyldig mål for en gitt variabel eller konstruksjon (f. eks.). For å gi noen forklaring:

når vi undersøker en variabel (eller konstruksjon) i en studie, velger vi en av en rekke mulige måter å måle den variabelen (eller konstruksjonen). Vi kan for eksempel velge å bruke spørreskjemaelementer, intervjuspørsmål og så videre. Disse spørreskjemaelementene eller intervjuspørsmålene er en del av måleprosedyren. Denne måleprosedyren skal gi en nøyaktig representasjon av variabelen (eller konstruksjonen) den måler hvis den skal anses som gyldig. For eksempel, hvis vi ønsker å måle intelligens, må vi ha en måleprosedyre som nøyaktig måler en persons intelligens. SIDEN det er mange måter å tenke på intelligens (F.EKS.), kan dette gjøre det vanskelig å komme opp med en måleprosedyre som har sterk gyldighet. Det finnes imidlertid måter å vurdere hvor gyldig et mål er; for eksempel ved å vurdere dens konstruksjonsvaliditet eller innholdsvaliditet . Et annet alternativ er å vurdere målets ansiktsgyldighet.Ansiktsgyldighet anses bare for å være et overfladisk mål for validitet, i motsetning til konstruktiv validitet og innholdsgyldighet fordi det egentlig ikke handler om hva måleprosedyren faktisk måler, men hva den ser ut til å måle. Dette utseendet er bare overfladisk. En av hovedgrunnene til at forskere er interessert i ansiktsgyldighet er en tro på at et tiltak skal se ut til å måle hva det måler. Med andre ord, hvis en forskningsdeltaker mener at de fyller ut et spørreskjema for å identifisere de beste fotballspillerne i ligaen, kan følgende spørsmål ha sterk ansiktsgyldighet: Hvor mange ganger har du spilt i 1. lag / lag i år? Tross alt ser det ut til å være fornuftig at de beste spillerne ville ha spilt flest spill i topplaget for en klubb. Dette er hva vi mener med ansikt gyldighet. Men i virkeligheten kan antall ganger spilt i topplaget / troppen ikke være et godt mål for de beste fotballspillerne. Noen av de beste spillerne hviler oftere av sine klubber. Spillere kan være på banen mye, men scorer få mål, eller gjør færre assists. Treneren vil kanskje gi yngre spillere mer erfaring ved å plukke dem for mindre utfordrende spill. Treneren kan ha et spillesystem som favoriserer visse typer spillere (f. eks. de med god kryssingsevne), som oppfordrer treneren til å velge spillere som spiller for spiller er dårligere.mens ansiktsgyldighet ofte brukes som hovedform for gyldighet for å vurdere måleprosedyrer i avhandlinger på grunn-og masternivå, er dette ikke alltid tilfelle. Når du tenker på bruk av ansiktsgyldighet i forskningen din, er det viktig å vurdere det i sammenheng, enten som hovedform for gyldighet for måleprosedyren din, eller som en supplerende form for gyldighet til andre typer gyldighet (f.eks.

Eksempler på ansiktsgyldighet

Før vi diskuterer noen av fordelene og ulempene ved å bruke ansiktsgyldighet i din forskning, har vi gitt noen flere eksempler for å markere hvordan ansiktsgyldighet kan brukes, og noen av de tilknyttede problemene.

Variabel (eller konstruksjon) som skal måles
Rasefordommer
Face gyldige tiltak
en veldig åpenbar, direkte / eksplisitt spørreskjema element:
jeg tror At Afroamerikanere er dårligere Enn Hvite . (Ja / Nei eller Likert-skala)
et mindre åpenbart, men likevel direkte/eksplisitt spørreskjemaelement:
» Hvordan ville du reagere hvis et familiemedlem ønsket å ta Med En Svart venn til middag?»(Wittenbeck et al., 1997, p. 262)
mer gyldige tiltak
Om implisitte tiltak av stereotypier og fordommer til eksplisitte tiltak for å identifisere «ekte» stereotypier og fordommer; andre implisitte tiltak som Implisitt Association Test (Iat) (Wittenbrink et al., 1997; Quillian, 2006)

Det Er Klart at selv en person som er rasistisk fordommer, sannsynligvis vil være enig med en uttalelse som: «Jeg tror At Afroamerikanere er dårligere Enn Hvite», spesielt i et ansikt til ansikt intervju / spørreskjema situasjon. Snarere kan metoder som har begrenset ansiktsgyldighet være mer hensiktsmessige. Forskning viser at når vanlige spørreskjema tiltak brukes til å vurdere rasemessige holdninger, som mer direkte (dvs. mer eksplisitt) måler rasefordommer, svarer folk på en måte som forsøker å redusere utseendet at de er radikalt fordommer. Dette kan lindres ved å spørre folk mer indirekte (dvs. mer implisitte) spørsmål om deres rasemessige holdninger (Wittenbrink et al., 1997). Det kan også hevdes at (a) disse mer indirekte / implisitte spørreskjemaelementene har svakere ansiktsgyldighet, og (b) den sterke ansiktsgyldigheten blant de direkte/eksplisitte spørreskjemaelementene reduserer sannsynligheten for at folk gir svaret de følte var sosialt akseptabelt (eller hva de følte forskeren ønsker å høre).

Variabel (eller konstruksjon) som skal måles
Balanse
Face gyldige tiltak
tiden en person kan balansere på en fot med (eller uten) øynene lukket (Bohannon et al ., 1984)
mer gyldige tiltak
Romberg tester som bruker forceplates å undersøke sway av en person når du står eller balanserer på en fot (Bohannon et al ., 1984)
Star Excursion Balance Tests (SEBTs) som er mer følsomme for å oppdage motorstyringsunderskudd hos enkeltpersoner, og som er mer krevende enn enkle balanseringstester (Olmsted et al., 2002)

ved første øyekast virker det logisk å vurdere en persons balanse ved å undersøke hvor lenge (i tid) de kan balansere på en fot (Bohannon et al., 1984). Dette mål på balanse har sterk ansikt gyldighet, og ble sett på som et gyldig middel for å måle balanse i noen tid. Over tid ble det opprettet andre mer sensitive tester som undersøkte noen av balansenes intricacies. Noen Av Disse, Som Romberg-testene, involverer folk som står på en eller to føtter (Bohannon et al., 1984). Andre kritiserte imidlertid slike grunnleggende stående teknikker for ikke å oppdage mer følsomme motorstyringsunderskudd hos enkeltpersoner. Som sådan ble teknikker som Star Excursion Balance Tests (SEBTs) opprettet, som involverte folk som nådde i forskjellige retninger mens de stod på en enkelt fot (Olmstead et al., 2002). Mens disse teknikkene fortsatt hadde sterk ansiktsgyldighet, hadde de også større konstruktiv validitet.

Variabel (eller konstruksjon) som skal måles
Angst
face gyldige tiltak
«magen min blir opprørt når jeg tenker på å ta tester»
«hjertet mitt begynner å slå fort når jeg tenker på alle de tingene jeg trenger å få gjort»
(Fra Kaplan & Saccuzzo, 2008, s. 136)
mer gyldige tiltak
«følelse av choking»
«frykt for å miste kontrollen»
fra beck angst inventar (Bai; Beck & Steer, 1990)
«jeg dekk nervøs og rastløs»
«jeg skulle ønske jeg kunne være så glad som andre synes»
Fra State-Trait Angst Inventar (Stai; Spielberger, 1985)

Det er mange spørsmål eller uttalelser som kan brukes til å måle angst. Det kan hevdes at de to eksemplene ovenfor viser sterk ansiktsgyldighet(for eksempel «magen min blir opprørt når jeg tenker på å ta tester»). Disse uttalelsene har imidlertid ikke sterk konstruktiv gyldighet eller innholdsgyldighet. Angst er faktisk et komplekst konsept. For eksempel kommer elementene «jeg sliter nervøs og rastløs «og» jeg skulle ønske jeg kunne være så glad som andre synes » begge fra State-Trait Anxiety Inventory (Spielberger, 1985), som bruker forskjellige elementer for å skille mellom angst når det virker som en egenskapsvariabel i motsetning til en tilstandsvariabel (Kabacoff, 1997). Eksempelelementene fra Beck Anxiety Inventory – «feeling of chocking» og «fear of lose control»(Beck & Steer, 1990) – reflekterer hvordan det kan være en overlapping mellom angst og et annet konsept, depresjon, som bør tas i betraktning når man prøver å måle angst (Kabacoff, 1997). Hensikten med disse mer komplekse tiltakene, i motsetning til de to første eksemplene vi ga som hadde sterk ansiktsgyldighet, er at de reflekterer begrepet angst mer pålitelig; de har mye sterkere innholdsgyldighet og konstruktiv validitet.

Variabel (eller konstruksjon) som skal måles
Emosjonell intelligens
Møte gyldige tiltak
Jeg er god til å dømme andre
jeg har kontroll over mine følelser
mer gyldige tiltak
bruken av spørreskjemaelementer knyttet til følelsesmessige kompetanser av selvbevissthet, nøyaktig selvvurdering og selvtillit, som utgjør en av fire følelsesmessig intelligente domener; i dette tilfellet, selvbevissthet (dvs. de tre andre domenene er sosial bevissthet, selvforvaltning,sosiale ferdigheter/ relasjonsstyring, som hver har sine egne følelsesmessige kompetanser) (Boyatzis et al., 1999; Goleman et al., 2002). Andre gyldige tiltak av emosjonell intelligens har også blitt foreslått (F. Eks Mayer & Geher, 1996; Mayer et al., 2000).Det er ikke så vanskelig å forestille seg tiltak som kan brukes til emosjonell intelligens (for eksempel å være god til å dømme andre, være kontroll over våre følelser, etc.). Men disse viser bare ansiktsgyldighet. Akkurat som angst er emosjonell intelligens et komplekst konsept. Som eksemplet ovenfor illustrerer, måleprosedyrer som brukes til å fange emosjonell intelligens, tar sikte på å måle et bredt spekter av følelsesmessig intelligente domener og følelsesmessige kompetanser. Ikke alle disse tiltakene kan nødvendigvis vises ansikt gyldig, men de viser sterkere konstruksjon og innhold gyldighet (f. eks Boyatzis et al., 1999; Mayer & Geher, 1996; Mayer et al., 2000; Jørgen et al., 2002).