11. Sannsynlighetsfordelinger-Begreper
På denne siden…
- Definisjoner av tilfeldige, diskrete og kontinuerlige variabler
- Distribusjonsfunksjon
- Sannsynligheter som relativ frekvens
- Forventet verdi
- Varians
- Standardavvik
Notasjon
vi bruker store bokstaver (Som X Og Z) for å betegne tilfeldige variabler, og små bokstaver (som x og z) for å betegne bestemte verdier av disse variablene.
Begrepet Tilfeldig Variabel
begrepet «statistisk eksperiment» brukes til å beskrive enhver prosess der flere tilfeldige observasjoner oppnås.
alle mulige utfall av et eksperiment omfatter et sett som kalles prøveområdet. Vi er interessert i noen numerisk beskrivelse av utfallet.
for eksempel, når vi kaster en mynt ‘ 3 ‘ ganger, og vi er interessert i antall hoder som faller, vil en numerisk verdi på `0, 1, 2, 3` bli tildelt hvert prøvepunkt.
tallene`0`, `1`, `2`, og ‘ 3 ‘ er tilfeldige mengder bestemt av utfallet av et eksperiment.
de kan betraktes som verdiene antatt av noen tilfeldig variabel x, som i dette tilfellet representerer antall hoder når en mynt kastes 3 ganger.
så vi kunne skrive x1 = 0, x2 = 1, x3 = 2 og x4 = 3.
Definisjoner
-
en tilfeldig variabel er en variabel hvis verdi bestemmes av utfallet av et tilfeldig eksperiment.
-
en diskret tilfeldig variabel er en hvis sett med antatte verdier er tellbar (oppstår ved å telle).en kontinuerlig tilfeldig variabel er en hvis sett med antatte verdier er utallige (oppstår fra måling.).
Vi skal bruke:
en kapital (store bokstaver) X For den tilfeldige variabelen og
små bokstaver x1, x2, x3… for verdiene til den tilfeldige variabelen i et eksperiment. Disse xi representerer da en hendelse som er en delmengde av prøveområdet.
sannsynlighetene for hendelsene er gitt av: P(x1), P(x2), P(x3), …
vi bruker også notasjonen ‘ P (X)’. For eksempel må vi kanskje finne noen av sannsynlighetene som er involvert når vi kaster en dør. Vi ville skrive for sannsynligheten for å oppnå en «5» når vi ruller en dør som:
`P(X=5)=1/6`
Eksempel 1 – Diskret Tilfeldig Variabel
To baller trekkes tilfeldig i rekkefølge uten erstatning fra en urne som inneholder » 4 » røde baller og `6` svarte baller.
Finn sannsynlighetene for alle mulige utfall.
Svar
La X angi antall røde baller i utfallet.
Mulige Utfall | 2 | 1 | 0 |
---|
her ER x1 = 2, x2 = 1, X3 = 1 , x4 = 0
nå er sannsynligheten for å få `2` røde baller når vi trekker ut ballene en om Gangen:
sannsynligheten for at første ball blir rød `= 4/10`
sannsynligheten for at andre ball blir rød rød `= 3/9` (fordi det er `3` røde baller igjen i urnen , ut av totalt `9` baller igjen.) Så:
`p(x_1)=4/10times3/9=2/15`
på samme måte er sannsynligheten for rød først «4/10″ etterfulgt av svart er » 6/9 «(fordi det er » 6 «svarte baller fortsatt i urnen og» 9 » baller alle sammen). Så:
`p(x_2)=4/10times6/9 = 4/15`
På samme måte for svart og rødt:
`P(x_3)=6/10times4/9=4/15`
til slutt, for `2` svarte baller:
`p(x_4)=6/10times5/9=1/3 `
som en sjekk, hvis vi har funnet alle sannsynlighetene, bør de legge opp til`1′.
`2/15 + 4/15 + 4/15 + 1/3 = 15/15 = 1`
så vi har funnet dem alle.
Eksempel 2-Kontinuerlig Tilfeldig Variabel
en krukke med kaffe plukkes tilfeldig fra en fyllingsprosess der en automatisk maskin fyller kaffekrukker hver med ‘1 \» kg «‘ kaffe. På grunn av noen feil i den automatiske prosessen, kan vekten av en krukke variere fra krukke til krukke i området ‘0.9\» kg » `til` 1.05\ «kg»‘, unntatt sistnevnte.
La X betegne vekten av en krukke med kaffe valgt. Hva er omfanget Av X?
Svar
Mulige utfall: 0.9 ≤ x < 1.05
Det er alt som skal til!
Distribusjonsfunksjon
Definisjoner
-
en diskret sannsynlighetsfordeling er en tabell (eller en formel) som viser alle mulige verdier som en diskret variabel kan ta på, sammen med de tilknyttede sannsynlighetene.
- funksjonen f (x) kalles en sannsynlighetstetthetsfunksjon for den kontinuerlige tilfeldige variabelen X der det totale arealet under kurven avgrenset av x-aksen er lik ‘1’. altså.
`int_(-oo)^oo f(x)dx=1`
området under kurven mellom eventuelle to ordinater x = a og x = b er sannsynligheten For At X ligger mellom a og b.
`int_a^bf(x)dx=p(a<=x<=b)`
se området under en kurve i integrasjonsdelen for litt bakgrunn på dette.
Sannsynligheter Som Relativ Frekvens
hvis et eksperiment utføres et tilstrekkelig antall ganger, så i det lange løp, den relative frekvensen av en hendelse kalles sannsynligheten for at hendelsen inntreffer.
Eksempel 3
Se forrige eksempel. Vekten av en krukke med kaffe valgt er en kontinuerlig tilfeldig variabel. Tabellen nedenfor viser vekten i kg av` 100 ‘ krukker som nylig ble fylt av maskinen. Den viser de observerte verdiene for den kontinuerlige tilfeldige variabelen og deres tilsvarende frekvenser.
Finn sannsynlighetene for hver vektkategori.
Vekt X | Antall Av Krukker |
---|---|
`0.900 – 0.925` | `1` | `0.925 – 0.950` | `7` |
`0.950 – 0.975` | `25` | `0.975 – 1.000` | `32` | `1.000 – 1.025` | `30` |
`1.025 – 1.050` | `5` | total | `100` |
svar
vi deler ganske enkelt den samme antall krukker i hver vektkategori med 100 for å gi sannsynlighetene.
Weight X | Number of Jars |
Probability P(a ≤ X < b) |
---|---|---|
0.900 – 0.925 | 1 | 0.01 |
0.925 – 0.950 | 7 | 0.07 |
0.950 – 0.975 | 25 | 0.25 |
0.975 – 1.000 | 32 | 0.32 |
1.000 – 1.025 | 30 | 0.30 |
1.025 – 1.050 | 5 | 0.05 |
Total | 100 | 1.00 |
Forventet Verdi av En Tilfeldig Variabel
La X representere en diskret tilfeldig variabel med sannsynlighetsfordelingsfunksjonen P (X). Da er den forventede verdien Av X betegnet Med E(X), eller μ, definert som:
e(X) = μ = Hryvnias (xi × P(xi))
for å beregne dette multipliserer vi hver mulig verdi av variabelen med sannsynligheten, og legger deretter til resultatene.
Σ (xi × P(xi)) = { x1 × P(x1)} + { x2 × P(x2)} + { x3 × P(x3)} + …
`E(X` ‘ kalles også gjennomsnittet av sannsynlighetsfordelingen.
Eksempel 4
I Eksempel 1 ovenfor hadde Vi et eksperiment der vi trakk ‘ 2 ‘baller fra en urne som inneholdt’ 4 ‘røde og` 6’ svarte baller. Hva er forventet antall røde baller?
Svar
vi har allerede utarbeidet sannsynlighetene før:
Possible Outcome | RR | RB | BR | BB |
xi | `2` | `1` | `1` | `0` |
P(xi) | `2/15` | `4/15` | `4/15` | `1/3` |
`E(X)=sum{x_i * P(x_i)}`
`=2times2/15+` `1times4/15+` `1times4/15+` `0times1/3`
`=4/5`
`=0.8`
This means that if we performed this experiment 1000 times, we would expect to get 800 red balls.
Eksempel 5
jeg kaster en dør og får `$1` hvis den viser `1′, og får ‘$2 ‘hvis den viser ‘2’ , og får `$3` hvis den viser ‘3’, etc. Hva er belopet jeg kan forvente hvis jeg kaster det ‘ 100 ‘ ganger?
Svar
for ett kast er den forventede verdien:
`E(X)=sum{x_i*P(x_i)}=1times1/6+` `2times1/6+3times1/6+` `5times1/6+` `6times1/6`
`=7/2`
`=3.5`
så for 100 kast, kan jeg forvente å få $350.
Example 6
The number of persons X, in a Singapore family chosen at random has the following probability distribution:
X | `1` | `2` | `3` | `4` | `5` | `6` | `7` | `8` |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
P(X) | `0.34` | `0.44` | `0.11` | `0.06` | `0.02` | `0.01` | `0.01` | `0.01` |
Find the average family size `E(X)`.
Svar
`e(X)`
`=sum{x_i*P(x_i)}`
`=1times0.34+2times0.44` `+3times0.11+4times0.06` `+5times0.02+6times0.01` `+7times0.01+8times0.01`
`=2.1`
så gjennomsnittlig familiestørrelse er e(x) = μ = 2.1 personer.
Eksempel 7
i et kortspill med min venn betaler jeg en viss sum penger hver gang jeg mister. Jeg vinner ‘$4 ‘hvis jeg trekker en jack eller en dronning og jeg vinner `$5` hvis jeg trekker en konge eller ess fra en vanlig pakke med’ 52 ‘ spillkort. Hvis jeg trekker andre kort, taper jeg. Hva skal jeg betale slik at vi kommer ut selv? (Det vil si at spillet er «rettferdig»?)
Svar
X | J, Q (`$4`) | K, a (`$5`) | taper (`-$x`) |
P(X) | `8/52=2/13` | `2/13` | `9/13` |
`e(x)=sum{x_i * p(x_i)}`
`=4times2/13+5times2/13-xtimes9/13`
`=frac{18-9x}{13}`
nå må den forventede verdien være $0 for at spillet skal være rettferdig.
Så ‘frac{18-9x}{13}=0 ‘og dette gir `x=2’.
Så jeg må betale ‘$2 ‘ for at det skal være et rettferdig spill.
Varians av En Tilfeldig Variabel
La X representere en diskret tilfeldig variabel Med sannsynlighetsfordelingsfunksjonen `P(X)’. Variansen til X er merket med » V(X)` eller σ2 er definert som:
V(X) = σ2
= Σ
Siden μ = E(X), (eller gjennomsnittlig verdi), kan vi skrive dette som:
V(X) = σ2
= Σ
en Annen måte å beregne variansen er:
v(X) = σ2 = E(X2) – 2
Standardavvik For Sannsynlighetsfordelingen
`sigma=sqrt(V(X)` kalles standardavviket for sannsynlighetsfordelingen. Standardavviket er et tall som beskriver spredningen av fordelingen. Små standardavvik betyr liten spredning, store standardavvik betyr stor spredning.
i de følgende 3 fordelingene har vi det samme gjennomsnittet (μ = 4), men standardavviket blir større, noe som betyr at spredningen av score er større.
arealet under hver kurve er ‘1’.
Eksempel 8
Finn `V(X)` for følgende sannsynlighetsfordeling:
x | `8` | `12` | `16` | `20` | `24` |
---|---|---|---|---|---|
`1/8` | `1/6` | `3/8` | `1/4` | `1/12` |
svar
vi må finne `E(X)` først:
`e(x)` `=8times1/8+12times1/6` `+16times3/8+20times1/4` `+24times1/12` `=16`
deretter:
`V(X)` `=sum`
`=(8-16)^2 ganger 1/8 + (12-16)^2 ganger 1/6 ` `+ (16-16)^2 ganger 3/8 + (20-16)^2 ganger 1/4 ` `+ (24-16)^2 ganger1/12`
`=20`
Kontrollerer dette ved hjelp av den andre formel:
V(x) = e(x 2) − 2
for dette må vi utarbeide forventet verdi av kvadratene av den tilfeldige variabelen x.
X | `8` | `12` | `16` | `20` | `24` |
X2 | `64` | `144` | `256` | `400` | `576` |
P(X) | `1/8` | `1/6` | `3/8` | `1/4` | `1/12` |
`E(X^2)=sumX^2P(X)`
`=64times1/8+144times1/6+` `256times3/8+` `400times1/4+` `576times1/12`
`=276`
We found E(X) before: `E(X) = 16`
V(X) = E(X2) − 2 = 276 − 162 = 20, as before.